Monday, May 6, 2013

walk on

Tiden flyr fra meg her, men sist jeg skrev at jeg dro til foreldrene mine, så tok jeg også med kameraet. Jeg vet jeg er dårlig på å blogge til korrekt tid, men av flere grunner blir det liksom aldri slik. Akkurat som at noen folk alltid er forsinket, så er jeg aldri den raskeste på å photoshoppe bilder fit for bloggen heller. Det var aldri ment to be. 

Jeg var på jobbmøte tidlig den morgenen, og bar med meg et tungt kamerastativ som elskling hadde lånt av pappaen min til filminnspilling. (takk paps!). Pappa jobber rett ved der jeg jobber, så jeg stakk opp til han med stativet før møtet og fikk startet dagen med sjokolade. Etter møtet tok jeg en runde på bikbok 50% salg og satt meg deretter på toget på vei mot hjemstedet mitt. 

En tur på tog og buss senere er jeg ved bakken på vei hjem. Jeg bestemte meg for å ta bilder av ubetydelige ting på vei nedover bakken, som en gang i livet mitt har vært betydningsfull, for derfor å skrive om det - her i dag. Dette blir derfor et sånt et langt, langt innlegg som man ikke gidder å lese med mindre man kjeder seg til døde. Bildene har jeg lagt sammen til en gif på 24 bilder, og alle varer i 2 sekunder hver. Nå skal jeg presentere for dere den eviglange bakken jeg har gått opp og ned flere ganger daglig i mitt tidligere liv; bakken som man kan bruke alt fra 5 minutter på syklende i full fart, eller opp til 40 minutter på en snøfylt dag i oppoverbakke (eller bare de trege dagene da vi var små og lekte på veien hjem). Alle bildene skal beskrives, og de noteres med tall fra 1-24 (i kronologisk rekkefølge. noe skal jeg klare å gjøre riktig!)



1 nedover her er den nye veien. den gamle veien går bortover til venstre, rett  bort til kirken, og den bratte bakken ned under det gule huset rett frem der borte. den nye bakken føles fremdeles ut som "den nye bakken", men det forundrer meg ikke om den ble bygd for flere år siden. denne bakken, som vi kaller den, går rett over rundkjøringen fra bussholdeplassen man stopper på - og som hindrer all offentlig transport ned i hullet bakken ender opp i. her oppe er det en parkeringsplass, for de litt kule og litt kjpe som kjører til bussen. jeg? jo jeg gikk, hver dag. 
2 jeg ser meg tilbake på det hvite huset som nylig er renovert og det røde som er nymalt. veien ved huset er der vi kom ned da vi gikk fra barneskolen, og plenen foran huset (som ikke er noens hage) pleide jeg å plukke blomster til mamma. krokodilleleken nero spiste humler her. 

3 hestehov har kanskje ikke noe med nostalgi å gjøre, men dette er mitt års første fine bilde av hestehover. der jeg bor er det såvidt blomster, selv i skrivende stund. nedi her hvor jeg vokste opp er det masse blomster. visste dere forresten at hestehovens blader først gror på sensommeren? når blomsten for lengst er borte? Jeg pleide å finne sommerfugl larver så tykke som lillefingeren min under dem husker jeg. 

4 bakken slynger seg, og noenganger føles det som om den nye bakken er mye lenger enn den gamle bakken, bare fordi det svinger så mye hele tiden. da jeg var liten, og det var de første vårdagene med tørr og varm asfalt, løp vi på vei hjem fra skolen. vi spurtet og la oss langflate på bakken, reiste oss igjen og gjentok det ned hele bakken. jeg har alltid likt lukten av tørr asfalt. 

5 dette er en låve jeg har vært mye inni. utenfor låven pleier det å gresse sauer, noenganger sorte sauer. ved siden av låven var det for flere år siden et stort skur som ble totalvraket under en storm. i låven pleide det å være kattunger, og huset bak låven fôret kattungene. jeg og bestevenninnen min sparte på melken vår fra barneskolen for å ta med til kattene. en dag hadde den minste katten dødd og blitt spist av de andre kattene. at vi fant kattungedeler skjedde ofte. det var ved denne låven jeg fikk min første katt, buzz. han kom langveisfra og var ikke født og oppvokst der, og stjal maten til kattene. den gamle damen sa at jeg kunne få katten og jeg prøvde lykken. jeg fikk lov til å beholde buzz, men damen hadde sendt med meg feil katt fordi hun så dårlig, selv om jeg kommenterte ved at jeg trodde da den katten hun sendte med meg var født og oppvokst på gården. vi byttet katter uken etter og buzz var en flink jeger. jeg husker godt da han drepte en munk.

6 dette gule huset er bygdetunet. her tas barneskoleklasser med for å lære om gamledager. jeg gikk jo her hver dag og jeg husker det var stas da jeg og en venninne fikk vise veien til bygdetunet. tunet var originalt bygd en annen plass, men er flyttet og bygd identisk til slik det var før i tiden. den dagen klassen min dro dit skulle vi kle oss i gamle dager. og der fikk vi spise havresuppe som smakte drit og vi fikk kjenne hvordan det var å ligge i senger fylt med halm. venninnen min hadde kledd seg så korret at hun ble bedt om å kle av seg, dette satte spor i henne og hun var fornærmet i flere år etterpå. på tunet er det to kjempegamle trær, et av dem eiketrær som du ser bak det gule huset. det stakkarslige treet foran er kuttet ned, men er over 200 år gammelt. da jeg var liten strakte det seg større enn det bak, og det er hult etter en brann, og alle barn går inn i treet. rundt treet vokser det kløver og syrinbusker. Bak tunet er kirkegården og kirken, der jeg har jobbet mange timer i mitt liv. 

7 langt ned i bakken. endelig en flate. denne flaten er grei å sykle på vei oppover, for du får endelig en pause fra de bratte bakkene. til høyre pleide det å være gjengrodd og frodig og alltid beitende kyr. en gang hadde en melkesprengt ku løpt ut på veien og jeg husker det randt melk fra henne. denne delen av veien er rett før der den nye og den gamle veien møtes (til høyre der). før var det bare gjørme og grus nedover hele, et smalt felt og inget fotgjengerfelt. før var det nemlig en bekk som randt ned her, og i den har jeg lekt masse. nå er den lagt i rør og dyrelivet er minket veldig rundt her.


8 dette er det skumle huset ved siden av den enorme låven. her har det i alle år vært en hund som har bjeffet fra, og det må være skummelt å gå i søvne i det huset da det er en dør i veggen som går ut i intet. huset er skummelt fordi jeg forbinder det med låven, en dag var låvedøra åpen og jeg gikk for å titte inn. der hang det så mange døde elger at jeg ikke klarte telle dem engang. de hang høyt oppe i taket og det luktet skikkelig rått kjøtt og blod. 

9 dette er den brå svingen som avslutter den flate sletten til et stup. til høyre kommer elven/bekken ut av rørene igjen, og jeg husker en mann sa han hadde sett en bever. enda litt mer til høyre er veien opp til kongeveien. den som går hele veien fra uti her-oslo-trondheim vet du vel. den pleide å være skiltet, men skiltene er borte av en eller annen snodig grunn. enda mer til høyre igjen er en lang dal som snart er veldig gjengrodd. jeg husker en gang at pappa sa han hadde funnet en utryddningstruet blomst der inne, en orkidé som kun vokser noen få steder i norge. jeg sjekket aldri, så jeg vet ikke om han snakket sant. 

10 dette er et ekstremt dårlig bilde, men det er til venstre for den skarpe svingen. og her vokser det masse forskjellige gule blomster, og jeg husker jeg ofte stopper her for å plukke til mamma. litt opp under trærne der er det masse liljekongval på sensommertid. jeg gledet meg alltid til å kunne plukke liljekongval til mamma, for de var så fine. som tatt ut av et eventyr syns jeg. 

11 her er en av sortene som vokser der. jeg husker jo selvsagt ikke hva den heter, men smørblomst og bekkeblom pleier også å vokse her. 

12,13,14 her er bekken igjen. det som er igjen av den. her bandt vi fast krokodillelekene våre så de fikk bade, og vi gikk tur med dem ned hele bekken. før var det ned hele bakken, men senere var det bare her bekken lå blottlagt og kunne lekes i. på vinterstid er det alltid liv i bekken og det blir kjempefine istapper. 

15 på vei ned den bratteste delen av bakken. klarer du sykle oppover her uten å stoppe er du kul. som sagt var det ikke asfaltert her, og syklet du når det regnet fikk du gjerne gjørme oppetter hele rygget. jeg husker jeg lagde en liten benk på barneskolen, jeg var veldig stolt og satt den bak på sykkelen for å sykle hjem fra skolen. den var helt brun av drit da jeg omsider kom hjem. selv om den lå i en plastikkpose. til venstre er det bratte steinknauser og høye trær. her pleide vi å se linærla først på våren, og sommerærla eller hva den nå heter hekket her før. svarttrosten var også å se i grøfta og det var stas. her til høyre fant vi noe vi først trodde med barnslige sinn at var lavastein, noe som viste seg å være store mengder smeltet, farget glass som var sort. det så kult ut uansett. det er mange år siden blokkene ble bygd på toppen til høyre, men jeg husker fremdeles hvor fint det var før de kom, og under byggeprosessen. jeg løp bort og stjal sand til kattedoen til buzz. 

16,17 høye trær som koser seg på tuppen av de høye klippene som snart kommer til å drepe en eller annen bilist nedover eller oppover her. forøvrig også her det pleier å stå 4-5 biler morgenen etter første snøfall. det er ikke alle som kommer seg helt opp uforberedt. 

18,19 jeg var ikke ferdig med ekstasen over å se heldekket gul bakke (hestehov) før jeg kom over hvite sletter med hvitveis. så fantastisk fint. jeg husker jeg plukket hvitveis til barnehagebildet. blandt annet en skog med masse pissemaur, og jeg løp spedalsk rundt (vekk fra maurene) i lilla kjole. 20 himmelen var bortimot skyfri og jeg minnes sånne dager hvor været var perfekt til fiske. 

21 vannet, øyeren. det er lavvand, for de fjerner mye av vannet når isen smelter, for å unngå flom. jeg husker på barneskolen, før jeg flyttet hit at venninnen min kom for sent på skolen fordi hun hadde blitt våt i flom. 


22 snart fremme nå. her hadde vi postkasse før, og i huset til høyre bodde rune og hunden dino sammen med katten som var mamman til mine to andre katter. hun fikk tre kattunger og jeg fikk to av den; sebastian og sascha. venninnen min fikk sussie. vi to fikk nøkler og passet kattene og dino når rune var borte. rune og dino og mammaen og sebastian er døde nå. sascha er omplassert, men det er mange år siden og hun er kanskje borte hun også. sussie lever per dags dato. 

23 her er porten til barndomshjemmet mitt. trærne er mye større enn når jeg flyttet hit, og stakittgjerdet er litt skjevere og litt mer slitt. dette, selv om jeg husker somrer i svette med malingsspann på armen. stedet er mye mer bebodd nå enn da vi flyttet hit i 1999. rett ved siden av oss var det et stort tre som alle barna pleide å leke i, og en kjempestein. i hagen vår var det en enorm hytte under løvtaket av en kjempestor hvit syrinbusk. bak huset vårt er det et hus, men til høyre var det masse skog og fantastisk kantarellområde. her lekte vi steinalder, vi badet og vi fisket abbor. katten buzz skulle på tur i vannet på natta, han trodde at sivet som lå på overflaten var solid og skulle hoppe på det. failed. her nede fisket vi med hendene og vi sløyet fisk og la i fryseren til kattene.  til høyre for huset er det nå bygd et enormt rikmannshus som jeg håper sklir i vannet. den har tatt alt som fantes av utsikt fra mamma og pappas store terasse og det er såvidt noe igjen å glimte. ikke går det ann å gå ned til vannet heller og de fantastiske markjordbærene gror ikke lenger. 

24 og omsider, etter en halv times gåtur er jeg hjemme. her er hjem. på grusen må du passe på på kveldstid, for da er det padder over alt. ved døra vår har vi hatt besøk av både døende mus og fugler. sebastian pleide å løpe ut av buskene for å leke med meg når jeg kom hjem fra skolen.

0 comments :