Wednesday, February 27, 2013

031211 Bryllupet

Det er kanskje på tide å vise dere noe av bryllupet mitt? Alt ble naturligvis forsinket et år, da vi ikke hadde mulighet til å publisere noen bilder før etter at bryllups-episoden vår var blitt vist på tv. Og ja, for de som ikke har fått det med seg, så ble vi trukket ut blandt syv par, i TLC Norge-programmet "Brud i Blinde". Rino arragerte alt i løpet av tre uker, og vi hadde null kontakt. Rino hadde mellom alle før-intervjuene (før vi fikk vite at vi var med) sagt at vi kan diskutere bryllupet når vi får vite at vi blir med. Idiotisk. Da vi skrev under på kontrakten måtte Rino reise momentant, og vi fikk ingen mulighet til å snakke noe mer om det. Heldigvis hadde vi diskutert det da vi meldte oss på programmet, og jeg ble veldig positivt overrasket over resultatet! 

Jeg kunne faktisk ikke gjort det bedre selv, og ikke kunne jeg funnet en bedre kjole heller. Jeg dro hjemmefra i 8-tiden, uten sminke. Jeg ble kjørt til en frisørsalong i Oslo igjennom pøsregn. Vi kom fram og da håret mitt var gjort sminket jeg meg og dro på meg kjolen (bare for å bli forstyrret av ei lita jente som måtte låne toalettet. Jepp, jeg skifta til brudekjole på et toalett). Fra salongen ble jeg plukket opp av Rinos farfar, og allerede da falt min første tåre. Geografisk ukjent som jeg er følte jeg nesten at jeg satt med bind for øynene - helt til vi kom fram til en nedlagt fabrikk gjort om til et konferansesenter. Utearealene så fantastiske ut til tross for kjedelige høst-norge; det var bygd rett ved en fantastisk foss! Jeg ble møtt av pappa og ingen andre. Der ble vi plassert utenfor en stor dør og Rino's venn Adeel gav med buketten min. 

Så begynner det. Hele kroppen min reagerer idet musikken inne i rommet bak døren begynner. Tårene spruter med en gang, Rino har valgt å bruke musikk fra serien Lost (en serie vi holder svært nært vår livsfilosofi og vårt begrep på kjærlighet). Jeg kjenner musikken godt, og jeg kjenner Rino godt; og jeg visste at når musikken når sitt høydepunkt vil dørene åpnes. Pappa står og gråter ved min side og jeg klarer ikke dy meg. Tårene spruter når dørene åpnes og jeg får se Rino. Jeg var blind for alt annet akkurat da (og Rino sa i ettertid at han var redd for at jeg gråt fordi jeg var missfornøyd). Jeg gråt selvfølgelig av glede over hvor vakkert det var. Jeg tror jeg gråt mer enn alle andre til sammen. Helt idiotisk. Heldigvis hadde jeg ikke så tung sminke på meg! 

 Vieren vår var en koslig lubben mann som tidligere hadde vært i partnerskap både med en mann og med en dame. Han og Rino hadde arrangert hele vielsen som et manuskript, og musikken hevet seg og senket seg i forhold til pausene til presten. Jeg satt ovenfor Rino, og idet Alexandre Desplats versjon av Smetanas The Moldau River begynner spruter tårene på ny. Jeg peker på Rino og sier fy, for han valgte den musikken med vilje! Er den ikke nydelig? Jeg er så utrolig fornøyd med spillelisten som gikk i vårt bryllup (selv om farmor rynket på nesen over at det ikke var den originale bryllupsvalsen) Og ser dere TLC-episoden vil dere selvfølgelig ikke høre noe av musikken da den er klippet ut grunnet mangel på rettigheter.

Kjolen min, er den ikke fantastisk? Rino valgte en kjole som var nesten slik han hadde sett for seg, også ba han om å få den sydd om! Og smykkene? Er de ikke hærlige? Og tenk at han faktisk visste hvilken skostørrelse jeg bruker?! Etter seremonien, og vi endelig er gift og jeg har en fantastisk hvit gullring på fingeren med diamanter og en tilnærmet sort safir på fingeren klarer endelig lokalet å gå inn på meg. Gjestene er ikledd kun sort og hvitt. OG hele lokalet er pyntet i planter og store bilder med lost-assosierende motiver. Alle plantene var selvfølgelig for å gi litt av den "gjengrodd-ruine" følelse og alle gjestene hadde fått kleskode for å matche den underbyggende storien i Lost, sort mot hvitt, ondt mot godt. Maten bestod av en forret og Rino hadde vågalt valgt fisk til hovedrett. Ikke alle liker fisk vet dere - synd for dem, det kostet dyre summer å ha dem der og ville de ikke ha mat hadde vi gratis alkoholservering. 

Jeg ble overrasket over hvor mange kjente som var der. Jeg hadde ikke håpet på mange da informasjonen kom ut så sent. Jeg var så heldig som fikk ha så mange fine folk i mitt bryllup. 

Resten av dekorasjonene i lokalet var sand og skjell, som skulle representere stranden i Lost. Og selv om det ikke ble noe av, så skulle alle vinflasker ha Dharma-logo fra lost på seg, og alle servitørene skulle ha Lost-forkle på seg og presten skulle ha en Lost kjeledress. Kaka var fantastisk og dekorert med både Dharma logo og "the numbers". Fantastisk. Jeg er utrolig stolt over Rino, og som sagt kunne jeg nok ikke arrangert det bedre selv. Ikke engang om jeg fikk mye bedre tid på meg. Det hele var fantastisk. Og vel, jeg er glad jeg kjøpte undertøy selv, for det hadde ikke Rino gjort for meg, hah!


















Og se på min mors hår. Er ikke det urettferdig? Hvorfor får hun sånn hårfarge og jeg får bare kjedelig brun? Og pappa var en gang sort i håret - kunne jeg ikke i det minste fått sort hår?! Mamma farger ikke håret forresten, og har få grå hår selv om hun er mindt i 50-åra. Håper huet mitt holder seg like godt!

7 comments :

Draupne said...

Du er altså så utrolig nydelig! Den fineste bruden jeg har sett! <3

Lene said...

Herregud for en vakker brud du var! Helt nydelig! Rino hadde også drøyt god smak når det kom til kjolen din, det er akkurat noe sånt som det jeg hadde ville hatt selv! Alt virker helt perfekt for dere, nydeligt, rettog slett! :)

Fainting Spell said...

Oh... my... GOD!
The best bride of the world! haha
¡Estás preciosa! :P

Fainting Spell said...

Oh... my... GOD!
The best bride of the world! haha
¡Estás preciosa! :P

▲ FLO FEAT ▲ said...

Am I Dreaming ? Are you Married ?!!
Congratulation beautiful white creature ! Your dress is just like it must.

Catharina said...

hahaw thank you all <3

FLO: haha I knoow!! ive been married over a year now, its so weird its been so long already <3

Ali Horn said...

What a beautiful bride :) Not only are the photos gorgeous, but you all look like you were having a wonderful time. And it was very brave of you to do it the way you did! It sounds like a tv show we have in the UK called Don't Tell The Bride... which always ends in disaster! But your wedding looks like it couldn't have been more perfect for you and your groom :) x