Tuesday, January 29, 2013

Baileys: the end

Baileys har ikke spist på flere dager. Han sluttet å drikke i går. Det vi har tvunget i ham i dag har han kastet opp. Skyldes det den løse hjørnetannen og eventuelt kjeve-betennelse kan jeg forstå at han er dårlig, men nå er det gått så langt, at gjør vi ikke noe dør han av følgene. Er det ikke tannen kan vi ikke gjøre noe uansett. Han er sykelig tynn. Han lager klynkende lyder som jeg aldri har hørt før. Tanna er kjempeløs, men selv med tang lar den seg ikke trekke selv om Baileys er overraskende medhjelpelig ved å ikke vri seg vekk. 

 Lille Baileys. Overlever han natten, blir det likevel avlivning next.


Å godta og avgjøre at han skal få dø, er det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv.

Det er så rart hvordan det kan snu så fort. På lørdagskvelden, da vi kom hjem, var han den gira lille klumpen han alltid har vært. Malende, desperat på å sitte på fanget i senga og kose på skjegget til Rino. Maling når han er ferdigbada, sluking av all slags mat. Nå, bare to dager etter er han en helt annen. Jeg orker ikke tenke på det mere, men tiden er her - omsider.

5 comments :

Circium said...

<3

Christiane said...

Ånei, så utrolig trist. Jeg føler med deg. Dyr blir som et barn og du elsker de like mye som du elsker personer i livet ditt. Jeg vil bare at du skal vite at du gjør det rette. Det er lite som viser at du elsker han enn at du lar han slippe å lide. Jeg håper det går bra med deg.

Lene said...

<3

Vardøger said...

Så utrolig trist! Jeg har selv måtte ta den avgjørelsen og la ett dyr gå. Det er aldri lett men jeg ble lettet etter han var borte, for da hadde han fått fred.

Moomin said...

I'm so sorry, sweetheart.

I know I don't often comment, and I haven't been on Blogger for a few months, but when I signed in today I just had a horrible feeling that this had happened...

Even just from photos his wonderful character shone through, & he obviously had the happiest life with you! I think our fur-children (or fur-less in his case! XD) always let us know when it's really the end, and time to say goodbye - it's never easy though.

x