Tuesday, November 6, 2012

Snowy Shaw Halloween Event

Hei igjen bloggen! Long time no see. For øyeblikket sliter jeg faktisk med å få skrevet noe som helst, da konsentrasjonsbilder fra 2. verdenskrig bombarderer tv-skjermen.

I dag skal jeg blogge i nåtid (jada, jeg er treg med Tyrkia, men det kommer!). Helgen som nylig ble over ble tilbrakt i Sverige i en liten by som heter Varberg. Tidligere nevnte jeg vel også at dette skulle finne sted.

Kort fortalt dro vi på konsert. En etterlengtet konsert vi har hatt lyst til å være med på i mange år. Jeg har kun 5 års kjennskap til artisten Snowy Shaw (som også er hans virkelige navn), men både stefaren til Rino og Rino selv har kjent til ham i 12 år. Det morsomme er at Snowy på mange måter har fungert som barndomsidolet til Rino, og det er ingen person som er googlet mer, enn Snowy i dette huset.

Snowy har en bakgrunn i mange mer kjente band: King Diamond, Dream Evil, Notre Dame, Dimmu Borgir og mest kjent for Therion. (Notre Dame, som er Snowys egne, personlige band, er min favoritt, og hvis du lurer så kan du se han i musikkvideoen til Dimmus "Gateways".)



For en god stund tilbake gjorde Rino et stunt. Noe kanskje alle vurderer å gjøre med idolene sine; legge de til som venn på facebook. Rino og Snowy kom i kontakt og snakket mye om fremtidsplaner ang. showet vi nettopp har sett. Etter å ha snakket en del ble det faktisk til at Rino skulle lede filmingen av konserten. Er ikke det helt vilt? Ikke bare skulle han få dra på en etterlengtet konsert med musikk fra band som er long-lost; og ikke bare skulle han få møte Snowy Shaw; han skulle jobbe med og for han!

Vi stakk innom på en av øvingene, jeg og svigers, og det var helt hærlig å stå der som de eneste publikum foran en gudestemme. Helt sykt.

Så kom morgenen etter konserten. Slitne og fæle sitter vi på et pauserom og venter på at Rino overfører noen filer. Helt uventet labber Snowy Shaw inn døra som en helt vanlig mann med harddisken sin i hånden. Jeg klarte ikke få meg selv til å innse at jeg var i samme rom som han, og spørsmål som "hæ, snakker han med meg nå?" og "ser han at jeg er her?" virra rundt i hodet mitt uten å gi meg noe mer enn flere spørsmål.

Sånn sammenlagt er egentlig alt det som er skjedd veldig spesielt. Ikke bare har vi endelig fått dratt på en konsert, hvor han spilte musikk som er for lengst dødt, men nå sitter vi faktisk her med Snowy Shaws personlige harddisk på rommet og overfører filer. Jeg lyver når jeg sier at det ikke lå noe på harddisken fra før av...

Anyhow, dette er det eneste bildet som ble tatt offisielt av meg og Maria fra konserten.


Her er et screenshot fra en timelaps av stage-byggingen, hvor Rino og Snowy sitter ved siden av hverandre og planlegger.



Og her er et screenshot av Rino som sorterer og ser på filer fra filmingen. Her intervjues Snowy Shaw og hunden Bob, med følgende sitat fra Snowy: "This is my son, he's retarded I think".

Jeg er fantastisk fornøyd med alt. Jeg forstår at det er vanskelig for Snowy, da det var dårlig oppmøte, men jeg stiller gjerne opp som skrikende crowd igjen. Jeg er så glad for å ha fått lov til å være med, og jeg er enda mer glad og stolt på Rino sine vegne. Helt ærlig syns jeg det hele egentlig er litt sinnssykt.

4 comments :

Vardøger said...

Så kult :) skulle ha fått fatt i mine idoler men tror det blir litt vanskelig :/

Lene said...

Wow, det der var en smule sinnsykt, kan jeg tenke meg! Har selv ikke noe særlig kjennskap til ham, men å møte, for ikke å snakke om jobbe, med idoler og folk du ser opp til som kunstnere må rett og slett være helt sinnsykt! Har savnet deg, jeg :)

Catharina said...

Vardøger: aw, ja! Hvorfor? Er de døde? Snowy var ikke akkurat den man så for seg at man skulle kunne bli kjent med heller, for å være helt ærlig. Ikke som andre større artister som jeg ser hver dag.

Catharina said...

Lene: aww, du er fin da : D <3 Jeg har savnet den følelsen bloggen gir meg, også hater jeg meg selv for alle de ukene jeg ikke har noe å se tilbake på i fremtiden.

Men jepp, som jeg skrev til Vardøger, Snowy er ikke den personen i verden du tror du får møtt, men nå er vi allerede invitert til å bli med han igjen. Jeg syns det er helt vanvittig selv, som stor fan *_* <3