Sunday, April 22, 2012

cuddly

Historien er alltid den samme. Baileys skriker og maser om å få komme på rommet. Jeg vil ikke på rommet. Jeg åpner badedøra og Baileys løper inn og opp i badekaret. Der vasker vi pompen, tørker og løper ut. Da er det den største selvfølge å få komme på rommet. Jeg slipper han inn og går.

Minutter, timer går før jeg kommer inn på rommet. Baileys er ikke synlig. Jeg roper på Baileys i håp om at jeg skal se bevegelse ett eller annet sted under dyna for å kartlegge hvor han er. I dag var det ingen bevegelse; men, etter å ha sett nøye etter fant jeg ham:

3 comments :

Zombiepiratenbraut said...

Yes true blood, my little baby has changed since sliced ​​apple and accomplished this beautiful work of art! :)

Zombiepiratenbraut said...

Yes true blood, my little baby has changed since sliced ​​apple and accomplished this beautiful work of art! :)

Lene said...

Nååwwwh, så skjønt! Lille raringen :D