Wednesday, September 28, 2011

Tid

NB! Haha, ikke hold pusten, men jeg skrev dette i 2006 en gang. Tid altså, røver en fra så mangt.

Tid

Har du noen gang prøvd å bryte tidens løp?
Har du prøvd å brekke det på midten?
Du vet, der sekundene marsjerer og presser hverandre vidre.
På midten hvor det er tynnest.
Der sekundene faller ned og blir nåtid.
Fremtiden dytter nåtiden nedover--
Hvor nåtiden blir til fortiden--
Hvor fortiden forsvinner under nåtiden og blir glemt.

Jeg prøvde å brekke tiden.
Stoppe dens eksistens.
Ødelegge sekundenes vane.
Men tiden gikk likevel.
Jeg sa til meg selv--
Det er ikke umulig

For tiden eksisterer kun
for de som tror at den er til.

Jeg prøvde å snu tiden, og se den gå i revers.
Men sekundene så alle like ut, så datidens fortid var nåtidens fremtid.
Fremtiden ble til nåtid--
Nåtid til fortid--
Og fortiden forsvinner under nåtiden og blir glemt.

Sekundene løp vidre.
Hvor dro dem egentlig hen?
Fordi fortiden--
Nåtiden--
Og fremtiden kom før de dro
Hvem var neste, og hvor dro egentlig de første?
Tiden ble husket--
Men alt i den ble likevel glemt.



Tiden er en merkelig ting. Den forsvinner. Men for oss som skaper minner, forblir den. Den legges under de andre, men som i en bok vil det ikke si at den siste og nederste siden er glemt.
Tid er kun en illusjon. Menneskets største tryllekunst. Vi lar tid styre våre liv, mens vi egentlig styrer tiden. Et tomt grådig hull. En grusom gjenntagelse og sjebne hvis en fanges av den.

1 comments :

Lene said...

Jeg synes det var fint, jeg! Til tider litt dypt for en med slitent hode, men utrolig fint :)