Wednesday, October 13, 2010

Know yourself - 3/30 - Fortell et barndomsminne

Dette minnet er ikke et godt minne. Det er ikke et trist minne heller, men da det skjedde var jeg alt annet enn glad.

Jeg gikk i 1.klasse.Mamma og pappa skulle reise bort og farmor skulle passe oss 3 søsknene og huset. Pappa gav meg 5 kroner så jeg kunne kjøpe noe på vei hjem fra skolen.

Jeg husker at jeg gleda meg så inderlig til å se farmor, og for å kjøpe meg en stor kjærlighet på butikken. På butikken må alle legge fra seg sekkene sine utenfor. Da jeg var inne hadde jeg bare råd til den éne kjærligheten jeg ville ha. Men da ville jeg ta med noe til min søster også. Jeg tok to tyggegummier med klistremerker i hånden. De var verdt 50,- øre hver. Da jeg kom til kassa så kassedamen strengt på meg og spurte hva jeg hadde i hånden. (Jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke hadde lagt det i lomma.) Jeg sa at jeg ikke hadde noe der, men hun insisterte på at jeg ikke snakket sant. Jeg rygget nokså hastsomt tilbake til godteriveggen og la det fra meg før jeg viste henne at hånden min var tom.

Satt ut som jeg var satt jeg kjærligheten i munnen og trasket hjemover. Det var sommer og nokså varmt og trass den fæle situasjonen fant jeg likevel glede i å få se farmor igjen. Jeg gottet meg på veien hjem og prøvde å spise opp hele kjærligheten så min søster ikke skulle bli salu.

Like før jeg tar i håndtaket på døren kommer jeg på at jeg hadde blitt så satt ut i butikken at jeg hadde klart å glemme sekken min. I frykt for at farmor skulle bli redd, for at noen hadde stjålet sekken min og for å i det hele tatt måtte se på kassedamen igjen løp jeg gråtende tilbake til butikken.

Da jeg kom hjem var det ikke så koslig å se farmor som jeg hadde håpet, for der ble jeg skjent ut for at jeg hadde brukt så lang tid hjem og gjort henne urolig.


Kjenner jeg får litt hjernteppe når jeg først skal komme på et barndomsminne. Hadde jeg vært klar til sinns og ikke så full av bankende hodepine hadde jeg nok valgt en mye mer interessant historie som hadde mye mer å si for meg og min oppvekst. Saken er at jeg ikke husker noe annet for øyeblikket.

3 comments :

Carina said...

SV: Ouu thankies.. og say WHAT? Jeg er så langt fra skinny som en kan komme. Midt i mellom vil jeg kanskje si. :)

Katrine T.J. said...

Så søøøøt!!! :D
Skulle ønske jeg kjente deg da jeg var veldig liten :3

Catharina said...

Jaaaa xD men historiene fra skogen er enda fler, og da burde du kjent meg :3 for jeg tror vi interesserte oss for ca de samme tingene!