Thursday, October 21, 2010

Know yourself - 10/30 - Beskriv ditt forhold til religion/tro

Nå er det jo faktisk jeg som har funnet på denne utfordringen. Og det er en god grunn til at jeg har skrevet "religion/tro". For jeg mener at det er to forskjellige ting.

Selv har jeg vært selværklært kristen i mine tidlige tenår. Jeg hadde en tung tid og fant trøst og ro i noe ukjent som mange andre var tilhengere av. Jeg fant fort ut at det jeg fant i dette "samfunnet" egentlig bare var troen på meg selv. Og jeg ble ikke annet enn flau over "mine egne" når andre av samme tro om i verden gjorde så mye dumt og likevel kunne tro at de var verdig min tro.

Der gikk skillet mitt mellom religion og tro. Religion er fellesskapet, det er alle de forskjellige tolkningene, og det er kulturen i troen. Jeg tror på meg selv. Og jeg tror den troen jeg har på meg selv kanskje ligger mye til grunne i andres tro på seg selv. De som deler de religiøse sidene av saken er de som velger å begrunne troen. Noen begrunner troen og legger æren over på noen andre.

Jeg liker ikke religion. Men jeg har ingenting imot tro. Folk må få tro så mye de vil på det de vil. Alt som skal til for at de som enkeltindivider skal føle seg bra. Jeg tror, men jeg trenger ikke holde til i en religiøs forsamling av den grunn.

Det er ikke de troende menneskene alene som handler ondt. Det er fellesskapet og missforståelsene. Missforståelsene som kommer av at alle de gamle hellige skriftene først og fremst tolkes på forskjellige måter i forhold til tro. Mens skriftene i tillegg er skrevet med fornyede ord og det blir missforståelser innenfor religionen. Folk begrunner troen med forskjellige svar. Jeg syns det hele er svært usaklig. Katrine skriver interessant om dette i hennes innlegg "Know yourself - Dag 10 - Beskriv ditt forhold til religion/tro".

Jeg liker ikke religion. Jeg liker ikke unnskyldningene folk har for å handle i eget favør mot andre. Folk kan få tro hva enn de vil sålenge det ikke går utover andre. Men alle de utallige tolkningene av religionen som en kultur gjør det hele så usaklig. Jeg kan ikke skjønne hvordan de i forskjellige grupper alle kan tro at deres tolkning har rett. At de ikke kan se alt utenifra at det er menneske som har ødelagt tryggheten tro en gang hadde i et fellesskap.

Det er forresten en fakta at en religiøs mann er mye gladere enn en som ikke er religiøs.Det er snakk om tro, å ha noe å tro på. Ikke nødvendigvis fordi man ikke klarer å stå på egne ben, men fordi det er fint å tro. Om det så er en tro på at universet ble til ved tilfeldighet, eller at man er sikker på at det finnes en eller annen bevisst makt som fikk alt til å starte en gang i tiden.

Tror du?


3 comments :

emmieverlasting said...

Hmm.. Nei, jeg tror vel ikke så mye, men jeg har fått bedre tro på meg selv de siste årene, hvis det gjelder:o)
Sv: Så flott at du signerte Amnesty aksjonen! Takk for at du besøkte bloggen min:o)

Lene said...

Det der var en utrolig god forklaring! Jeg tror, ikke på guder og himmel og helvete, men jeg tror på mennesker, på skjønnhet, på meg selv, på verden. Jeg har aldri vært religiøs, og tviler alvorlig på at jeg noen gang kommer til å bli det. Der er bare for mange forferdelige ting som blir gjort i religionens navn som gjør det umulig for meg å klare å støtte den. Jeg føler heller ikke en religiøs tilhørighet noe sted, så synest det hadde blitt ganske frekt å utgi meg for å tilhøre en religion jeg ikke har relasjoner til i det hele tatt.

Katrine T.J. said...

Ja! Jeg er enig med deg her!
Syns egentlig religion er vanskelig å diskutere med noen, for som oftest blir det bare krangling :/