Friday, June 5, 2009

I'm a survivor!

Rundt ni tiden i morres løp jeg og elskling spedalsk rundt på rommet for å finne hans lommebok med fleksuskort, m.m. Vi fant den ikke! Hva skulle vi gjøre da? Jo, vi smiska på bussen, og det gikk fint. Da vi kom til Jessheim kjøpte han seg månedskort så vi skulle komme oss til kløfta, for så til lillestrøm. Deretter dro vi opp på tannklinikken på Rælingen for at jeg skulle få sjekka tenna mine.
Og gjett hva? Jeg hadde ikke et eneste hull! Og jeg som var sikker på at jeg kunne telle opp til 6 hull i kjeften på meg. Mirakuløst, for jeg hadde ikke vært hos tannlegen siden 2007! Eneste var at jeg hadde litt tannstein som jeg fikk skrapa bort. Ille nok det, for nå iser tennene mine som bare det!
Rundt 12 var vi allerede hjemme i stua hos mamma og pappa. Rino har vel ikke vært der på kanskje et halvt år eller noe nå. Vi har ikke tatt oss råd til månedskort for oss begge, så jeg har reist alene.
Senere på Jessheim senteret gikk jeg og Rino ville inne på Game Stop. Han har jo bursdag i morgen, så klart han skal få peke ut en gave eller to. Det ble mange, etterhvert! Men jeg tenkte at ikke alle filmene nødvendigvis trengte å være gave til ham. Så her er filmene som ikke var det:
På Lillestrøm tog st. så jeg forresten en krøpling i rullestol som slet seg i vei opp den lille "bakken" inne på stasjonen. Jeg hadde så enormt lyst til å bare løpe frem og rulle han resten av veien, men jeg var redd jeg ville ødelegge det lille av stolthet han hadde igjen, ved å gjøre det.
Følger du min tankegang?

6 comments :

Trine said...

SV; Takk. Ja, det var skikkelig godt!

Lene said...

Man vet liksom aldrig om man skal hjelpe handykappede. Enten blir de takknemmelig eller så blir dem sure.

anna said...

du skriver bra :))

Lene said...

SV: Gå inn på

thecutestblogontheblock.com

der finner du masse fint til bloggen.

Malene said...

sv: skjønner hva du mener, yoga er helt fantastisk. å takk for det, du hadde også en fin blogg :)

sandra. said...

Sv: Takk for kommentar på bloggen min. Glad-innlegg må til innimellom. :D

Jeg synes det er så koselig å lese/høre om folk som vil hjelpe. ^^ Det er tanken som teller, aldri godt å vite om han ville ha hjelp eller om han ville klare det selv, men du tenkte det i hvert fall, og det er nok mye mer enn de aller fleste andre på stasjonen der gjorde.