Sunday, March 15, 2009

Mellom himmel og jord


Så, for det første: Er du troende?

Tror du på noe mellom himmel og jord?
Tror du på de såkalte "spøkelsene"?
Har du en egen teori?
Har du noengang opplevd noe ekkelt?

Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Men uforklarelige ting er skjedd. Og familien til elskling har hatt åndeutdrivelse fra huset som var sant. Men, jeg har likvel ingen håndfaste bevis for hva som er reelt og riktig.










Gammelt bygg
Da vi var i 70'årslag lørdag den 13. mars snakket vi en del om slikt. Bestemor og "de" tror ikke på denslags ånder og slikt. Og samtalen begynte for fult da jeg ble avbildet med en orbe over hovet. Orber ser ut som lysrefleksjoner som fanger opp energien fra eventuelle spøkelser. Hittil kun vist ved digitalkamera, og fremdeles uforklarelig.

Vel, bestemor bor like ovenfor bislett. Og der går det jo trikk forbi hvert 10 minutt eller mindre. Du hører susingen i noen sekunderm, kanskje tre - før det fort er over igjen.
I går da vi satt og snakket skøya vi mye med å rope frem de eventuelle avdøde vennene av bestemor som kanskje var tilstede for å feire hennes 70'årsdag sammen med oss. Jeg faller helt ut av samtalen der jeg sitter med gåshud og tenker.
Så begynner det å riste. Jeg trodde først det var en følelse inni meg. En ekkel kvalmende og ristende følelse. Så trodde jeg det var trikken, noe det ikke var. Den kjørte ikke forbi utenfor, og ristingen varte mye, mye lengre enn trikkens lyd når den kjører forbi. Jeg legger saken tilside og finner ut at jeg innbilder meg det hele. Det er alt i mitt hode. Jeg er så paranoid, så jeg kan få meg selv til å bli syk om jeg tror det ille nok. Men... Det gir seg ikke. Jeg hører nøye etter på om det kan være trikken som kjører, men jeg kan verken se eller høre den. Så vil jeg tro at det er i etasjen ovenpå at det skjer. For det skulle være fest der oppe. Men ristingen er for nøyaktig for det. Jeg forteller meg selv igjen at det bare er innbildning, før jeg ser at alle glassene på bordet står å rister også. Ingen andre ser ut til å legge merke med det, men hele stua sto og skalv. Den kvalme følelsen med følge av gåshud var uutholdelig. Det gav seg. Og det gav meg tid til å tenke igjennom flere logiske forklaringer. Kort tid etterpå skjer det igjen. Da var jeg overbevist om at det måtte være trikken, men det var det ikke. Det stoppet opp etter en lang stund med risting. Ingen andre så ut til å merke noe som helst. De bare snakket i vei om orber og bankeånder. Ristingen begynner igjen og jeg velger da å flytte stolen min en halv meter til venstre. Det gav seg. Jeg ble ordentlig kvalm og bestemte meg derfor å heller gå inn i den andre delen av stua til Rino og bestemor. Jeg fortalte ham at jeg hadde opplevd noe ordentlig ekkelt, men at jeg skulle fortelle det siden. Han har altså enda ikke fått høre det. Plutselig hører jeg trikken går forbi, jeg ser gjennspeil av den i vinduet, det bråker i 3 sekunder før det er over. Det ristet ikke. Den kom igjen, og det ristet ikke. Jeg gikk ut dit hvor jeg var tidligere, og da trikken kjørte forbi tydelig, så ristet det ikke.

Eneste forklaringen min var at de måtte være svært synkroniserte på hoppinga si de i overetasjen. Men, jeg skjønner ikke hvorfor det gav meg gåshud og kvalme i tillegg. Kanskje jeg var paranoid?

Alene hjemme
Det var en kveld Rino skulle sove over hos en venn. Fest og greier, så jeg sov alene.
Paranoid som jeg har fortalt at jeg er så tror jeg hver eneste lyd kan være noe. Jeg leter alltid etter logiske forklaringer.
Jeg hørte en type tapping til veggen, sånn plutselig. Og da krøp jeg meg sammen oppe i hjørnet av den store senga for å ha oversikt.
Ikke lenge etter at jeg har fått roet meg ned, så detter noe ned fra bordet.
Og idet jeg gjemmer meg enda mer under dyna, like nysgjerrig som redd så klinker lampene i taket mot hverandre. Vi hadde hengende en lampe med 6 blåe stjerner som hang i etasje i en sirkel. De klirret borti hverandre som om noen nettopp gikk forbi.
Man får dem ikke til å klirre inntil hverandre om man bruker sin sterkeste pust, men forklaringen min var likevel at den kalde lufta fra ytterdøra og varmen fra ovnen ville klare å lage en trykkvirvel sterk nok til å bevege stjernene såpass.

Marias forklaring var såklart at jeg hadde hatt besøk.

Huset her var hjemsøkt. Tidligere beboere a huset ønsket ikke byfolk på gården sin. Gro helen, "den synske dama" fra Åndenes Makt forklarte hvordan bonden stod med høygaffelen utenfor sitt kufjøs idet Maria skulle få inn sine hester. To dimensjoner møtes, hvor han eier energi nok til å forhindre hesten i å ville komme inn. Dyrene var livredde her, og det sier mye. De brukte omlag en halv time om ikke en time på å få hesten inn. Det var særlig den éne hesten som var redd, men om natten var alle hestene urolige.

Åndene som tydligvis gikk igjen her i huset er jo fordrevet. Men man vil alltids få besøk av en og annen dauing eller noe positiv eller negativ energi. Bilder detter i gulvet, oppvask flytter seg og du var sikker på at du hadde hengt jakka på gangen. Ting skjer som man ikke alltid tenker noe særlig over. Huset, eller noen trenger ikke alltid å være kilden til det. Men åndene kan jo komme og gå som de vil.

Eksorsisme allerede i 1576
Da er det plutselig snakk om demoner, hvor den eventuelle ånden finner nok energi i et sted til å ta plass i et annet legeme.
I tillegg til disse har du poltergeists, eller bankeånder om du vil. Det er disse som beveger gjennstander og lager lyder. Ofte negativ energi.
Så har du vanlige ånder.
Energi og lys i form av Orber på digitalkamera og videokamera.
Også har du de som vises helt.

Det finnes noen energipunkt overalt. Type samlesteder for overnaturlige hendelser. Positiv som begge ender, oss og dem tiltrekkes av.

Den teorien jeg følger, med spøkelser og slikt, har jeg hentet fra filmen The Others. Hvor spøkelser lever et liv som oss, uvisse om at de er døde. Og hvor vi og våres energi kan komme like fryktingytende inn i deres liv. Og at det er mange av grunnene til farlige situasjoner ved kontakt med såkalte bankeånder. Vi klarer ikke forklare hva spøkelser er. Såfort noen ser et menneske som forsvinner i løse luften blir man redd, eller om glasset plutselig løfter seg i lufta. Jeg tror dette er mulig fordi vi lever i samme verden bare på forskjellige plan. Jeg har et melkeglass som en på den andre siden vil drikke av uvitende over at jeg er der. Energien samles rundt glasset og jeg kan se at det løftes. Om så energien samles rundt meg vil jeg kanskje kunne vises for den eventuelle melkedrikkeren.

The Others annbefales. En meget interessant film.
Andre filmer:
The Exorcist
The Exorcism of Emely Rose
The Ohmen
Poltergeist
Så, er du troende?
Hva er din formening?
Har du en opplevelse å dele?

3 comments :

Juni said...

Veldig interessant innlegg! Jeg tror på spøkelser og ånder, det er for mange som har opplevd og sett ting til at det bare kan være tilfeldig. Tror jeg da! :)
Jeg har aldri opplevd noe selv, men jeg kan fortelle noe jeg har hørt fra en i familien.
Altså, moren til vennen til denne personen i familien min hadde vært på vei hjem fra nabobyen. Hun kjørte forbi et gammelt hus, som hadde stått ubebodd i mange, mange år og som nå skulle rives. Det var midt på dagen og lyst, så hun tenkte hun skulle gå innom huset og ta en titt. Hun gikk inn, og så seg omkring i huset. Hele møblementet var der, og ville bli grunnet med jorden slik resten av huset om noen dager. Inne på kjøkkenet sto det en antikk, flott vase som hun bestemte seg for å ta med hjem. Så hun tok med vasen og kjørte hjem. Da hun omsider kom hjem, satte hun vasen på kjøkkenbordet og gikk ut i stua. Plutselig hører hun tydelig et stort brak inne fra kjøkkenet. Hun går inn, og finner mikrobølgeovnen slengt langt bortover kjøkkengulvet! Hun var alene hjemme, og mikrobølgeovnen sto lengst inne på kjøkkenbenken, pluss at den satt såpass fast med støpsler og ledninger at den ikke kunne dras ut enkelt!

Altså, dette er en fortelling jeg har hørt, den eneste jeg kunne komme på nå, men jeg tror nok det er sant. Det var nemlig et spesifikt hus, og alle opplysningene stemte!

Hehe, dette ble en lang kommentar. Men jeg synes spøkelser og ånder er et veldig spennende tema!!
Forresten har jeg også sett "The Others", og den var veldig fascinerende! :)

Catharina said...

Så utrolig spennende! Fikk gåsehud, jeg x)

Jeg vet ikke helt om jeg tror. Eller, hva jeg tror. Men det er som du sier, alt dette kan ikke bare være tilfeldigheter : )
Jeg har hørt om mange historier. Og mange av dem har skjedd i det huset jeg bor i nå.

Innsikten hilser said...

Ethvert fenomen du finner det rasjonelt å tro på, vil være et fenomen reelt for deg. At vi har evnen til å tro, er det eneste som hindrer oss fra kollektivt selvmord. Håpet ligger i troen, og vi må for all del ikke tro noe annet.

Virkeligheten er subjektiv. Man kan enten innse hvor ubetydelig man er, eller man kan vie oppmerksomheten sin til å forstå de ukjente elementene i sitt eget liv. Du former din egen verden, og er du lur, da velger du det siste alternativet. Mye bedre å leve livets glade dager i troen, enn å tilbringe det i tomheten og maktesløsheten.

Du får hilse åndene fra meg og si at jeg kommer på besøk til dem en dag. Anse deg som heldig for at du slipper å omgås demoner, for de er ikke hyggelige vesener. Lykke til videre :)