Monday, November 17, 2008

Meg 0.1

"Jeg er en person som til tider kan være spesiel. Noen vil kalle meg rar, med god grunn. Ellers er jeg like normal som det du er."

Legg merke med at jeg skriver til tider. Fordi ja, til tider er jeg riktig nok spesiell. Men spesiell i helhet betyr det ikke at jeg er. Jeg trenger ikke være spesiell at hele verden legger merke med meg. Jeg trenger ikke engang være så spesiell en dag for at du skal legge merke med meg. Men jeg er likevel spesiel. Spesiel på en liten måte.
Hva om jeg kanskje er spesiell for noen. Ja, hva med den dagen jeg og Rino feirer 2 års. Da er jeg spesiell for ham. Og den dagen jeg kanskje bryr meg ekstra mye om hunden min vil hun kanskje legge mer merke med meg den dagen enn en annen dag. Eller den dagen jeg til en forandring snakker med mange på skolen, så blir jeg mer spesiell enn det jeg har vært før for de som ommgås med meg.
For malen til noe spesielt er en induviduell ting. En personlig ting. I denne forstand har det kun noe med meg å gjøre. Jeg er spesiell den dagen jeg ikke er lik meg selv. Jeg setter ikke mal i at jeg er spesiell den dagen jeg er ulik alle andre, for det vil jeg aldri være. Du vil alltid kunne sammenligne meg eller noe ved meg med noen andre.

Men noenganger vil du kanskje kalle meg rar. Den dagen mine tanker, avgjørelser og formeninger dreier over tusen lysår fra dine tanker. Den dagen du har vanskligst for å se ting fra mitt perspektiv, eller forså hva jeg mener, eller dele samme tanke. Den dagen vil du se så ned på meg at du vil mene at jeg er rar.
Det har jeg ingen vond mine for. Jeg gjør slikt støtt og stadig selv. Dømmer folk. Kanskje akkurat den samme dagen vil jeg tenke det samme om deg. Kanskje jeg er den som vil mene at du er trangsynt og dum?
Eller er du kanskje av dem som har noe imot meg bare fordi jeg kan påstå at du eller andre vil mene at jeg er rar? Kanskje du mener at jeg er helt idiot som kan tørre å påstå at jeg er noe mer rar/spesiell enn det du er? Vel, det er ikke alle som ser tankegangen min når jeg snakker om overbefolkning og døden til barn i afrika med en skarp og overlegen tone. Jeg snakker av erfaring, og du av sjalusi og hån.
Vanligvis så kommer det jo alltid ann på hvordan du ser på meg og dømmer meg på. En gul rose er et avvik fra den røde, men om du syns den er stygg er opp til deg. Den røde og den gule rosen er ulike, men likevel like.

"Like normal som du er."
Hva betyr så det? Jo det betyr at det er de dagene folk ikke tenker noe som helst om meg. De dagene jeg passer like godt inn som alle andre. Den dagen jeg ikke sier eller mener noe som får andre til å tenke nye tanker om meg. De dagene dere tenker om meg som dere alltid har gjort. Det er den dagen jeg er normal. Og slik kan jeg være like normal, om ikke like uspesiell som det alle andre er for en gangs skyld.

0 comments :