Wednesday, July 30, 2008

Hjem kjære hjem

Da var jeg etter mange uker og en lang reise omsider hjemme igjen.

Jeg våknet så og si tidlig i dag, men kanskje ikke så tidlig. Ordna meg og pakket ferdig. Tok med meg alt jeg hadde hatt av bagasje på hytta med meg fordelt i mitt svake par med armer. Terje kjørte meg og Rino til Jessheim, hvor vi tok oss god tid til å ta ut euro til Rino. Han fikk med seg £ 300, samt £ 100 han fikk av sin bestemor, Grete, idet klokken slo halv 3 (da vi befant oss ved Shangri-La for å skaffe ny forlovelsesring til Rino fordi hans knuste ved et uhell)

På jessheim møtte vi på Martin Julseth, deretter Vegardene og Emil. Vi dro alle sammen fra Jessheim til Oslo, som ganske sikkert allerede oppfattet. Da vi kom fram splittet vi oss for at jeg og Rino skulle få gjort vårt erend.

Etter pengemottak av Grete satt vi oss ned og ventet før jeg tok mitt tog mot lillestrøm kl 14.57. Det var en uendelig lang vei gjennom tunellen. Aldri tatt så lang tid å reise fra Oslo til Lillestrøm før (for meg).

Da jeg annkom Lillestrøm dro jeg vidre med meg min bagasje til spor 14 for å ta bussen mot Vallerudtoppen kl 15.20. Møtte på en gammel klassekammerat fra U.skolen, Toralf N Berge, og pratet litt med ham på bussturen. Jeg annkom Fjerdingby krysset halv og begynte min ferd ned den lange bakken. Kom hjem i 4-tiden da Scream bussen startet reisen som vil frakte min kjære, Rino, til Wacken i Tyskland.

Nå sitter jeg da hjemme på Julie sin computer. Har søkt litt etter internettsjapper, fordi jeg syns det er så spennende å ønske meg ting siden jeg vet jeg snart får rumpa full av penger. Skal bli godt. Må bare huske å skaffe flyttepapirer denne uka. Altså, før Rino kommer hjem igjen (søndag). Uansett, godt å være hjemme igjen.

Vi har vært i Tjøme. Jeg har blitt ordentlig brun i fargen, er likevel bleikingen i gjengen Holt. Jeg kjenner jeg er like glad i småe dyr fremdeles, sjøstjerner, reker, krabber, flyndrer og annen fisk har jeg stor glede av å fange med håven. Brennmaneter derimot har jeg litt mer imot.

Jeg elsker saltvann, og jeg har kost meg noe fryktelig. Jeg trengte virkelig denne turen for å bli ordentlig kjent med familien til Rino. Det var deilig.
Vi har vært i Tønsberg og sett, sikla etter noen sko som Maria vil ha like mye som jeg vil.

Jeg har farget det nesten 1 meter lange håret til Rino. holdt nesten med 2 pakker, tok litt fra den 3 også for så å farge skjegget og øyenbrynene hans, Terje sine øyenbryn og skjegg, og hele håret til en venn av Maria og Terje, Glenn. Litt senere på kvelden farget Maria mitt hår. Det ble sort. Dagen etter farget jeg hodebunnen til Rino med den siste hårfarge-pakken, fordi han fremdeles var litt lys i krona.

På vei hjem fra Tjøme stoppa vi på Holmestrand og hentet en liten pus. Den er nydelig. Han skal kanskje bli døpt ' Ozzy'. Selv om Terje heller stemmer for 'Kølla'. Han er 9 uker gammel, og egentlig for ung for å forlate mamman sin, men det gir oss en fordel ved og få et spesielt knyttet forhold med ham. Er han ikke nydelig? Jeg savner ham alt. Søte lille rampen.Han sov på rommet til meg og Rino. Lå der på sofakanten og titta på oss. I dagmorres måtte jeg vakse rumpa hans for bæsj, fordi det hadde festet seg i pelsen og han hadde tegnet bæsje-streker på hele gulvet ved å klø seg. Nydelige. Håper han ikke har glemt meg da jeg kommer tilbake på søndag.
Nå har det gått en pause, mange timer siden jeg startet å skrive innlegget. Tiden har jeg brukt på å spise middag, henge i kirsebærtreet for å plukke 2 kg kirsebær til en deilig pai min mamma skal lage til kvelds-kos. Jeg gleder meg febrilsk! Har drømt om kirsebærpai i måndesvis nå ettersom den gang på gang bestilles på 'The RR' i den geniale serien Twin Peaks, av David Lynch.
I kveld vil jeg veldig gjerne se 10, 000 b.c, men jeg er ganske sikker på at Rino ikke ville latt meg se den alene. Da får jeg se hva som ender opp på skjermen i kveld. Håper ikke han har imot at jeg ser film i det hele tatt. Uff, jeg savner ham så fælt. Mamma spurte istad, da jeg renset kirsebærene for stener, om vi bare ble mer og mer avhengige av hverandre. Jeg måtte svare ja, og at jeg ikke ante det kunne gå så lang. Den dagen du leser dette, kjære, så har du skriftligbevis på at jeg tenker på deg hele tiden. Jeg er helt fortapt i deg, Rino. Håper du tar godt vare på deg selv der nede i Tyskland. Håper du koser deg mye, og ikke sliter med ryggen. Håper ikke du bruker for mye energi på å finne noe du kan gi meg, du vet jeg er likeglad om du kommer hjem tomhendt eller ei, for det er deg fokusen går på uansett. Så det så. Jeg savner deg allerede. Nå er det vel ca 6 timer siden jeg sist så det nydelige ansiktet ditt. Kjent det lange myke håret ditt.
Ses snart, kjæresten min. Kom helkinnet hjem er du snill!

0 comments :