Thursday, January 1, 2009

Tilfeldige spørsmål.

Hva tror du meningen med livet er?
Ingen annen enn den man gjør den til selv. Vi er født her på jorda og vi har valget til å yte tiden vår til akkurat det vi måtte ønske moralsk riktig eller ei.

Hvorfor er vi her?
Fordi vår art er etter mange, mange tusen år har kommet til vårt stedie. Til oss. Homo sapiens sapiens. Jorda har klart å sette opp en bærekraftig utvikling. Den har utviklet seg bæreaktig. Alle artene som klarer å tilpasse seg når de blir flytta rundt blir det som regel flest av. Og siden vi mennesker skaper vår egne bærekraftige utvikling ved bygging av større boligomeråder og kjøttopdrett og korndrift. Derfor mangfoldet.

Hvem skapte oss?
Sjansen for at liv ble skapt på jorda gav oss muliheten på samme måte som alle andre levende organismers mulighet til å eksistere. Så tilbake til den bærekraftige utviklingen.

Er livet en illusjon?
Det må godt hende den er det. Men da må noen ha kommet ekstremt langt inn i teknologien. Fordi det finnes ikke en eneste datafeil eller et eneste merkbart smutthull siden menneskets tidlige eksistens. Eneste en kan tenke seg da er kanskje spøkelser eller skikkelser i energisamlinger som er datafeil synlig i illusjoner. Det kan bli sett på som en defekt i et datasystem som våre sinn er med på å skape. Kanskje vi bare er et eksperiment for å se hvor mange mennesker som det er mulig å bo på jorda i hvor mange år? Som om menneskene egentlig kommer fra en annen gigantisk og enda større planet hvor det snart er i ferd med å bli for mange mennesker. De driver derfor med slike eksperiment for å se om det vil gå å plassere oss på jorda? Kanskje vi ikke engang er noe annet enn datalagde sinn. Tenk om vår personlighet er skapt av noen andre? Eller om vi lever i en Matrise(Matrix.
Det bryr jeg meg i min tid ikke stort om. Jeg er mer opptatt av å yte fult av livet istedenfor å være redd og bruke tiden på å undres på hva alternativene er.

Er menneskene så smarte?
Ja. Se på alt vi har fått til i dag. Se hvor langt vi har klart å tilpasse miljøet etter oss. Se på hvor utrolig mye vi vet om alt. Se på hvor flinke vi er til å rette opp i feil vi gjør. Dette er noe av det letteste vi har gjort. Hjernekapasiteten vår kan takle så utrolig mye mer! Er man klok, så vet man at man alltid har mulighet til å bli klokere. Vi ha ikke nådd vårt mål.

Er vi virkelig her?
Det vet vi ikke. Men jeg vil regne med at vi er det. Utifra detaljene omkring alt. Jeg ville aldri regnet med at var mulig i cyberspace. Likevel er jeg sikker på at teknologien en dag kommer til å nå lengre enn mitt rekkevidde, så sjansene blir igjen sansynlige.

Hvordan kan vi vite det?
Se på smutthull og effekter. Kanskje spøkelser og energisamlinger er våre svar på gåtene?
Ellers vet jeg ikke hvordan vi kan vite det. Med mindre menneskenes sinn på jorda er datalagde. Hvor dataer nesten uten unntak ikke alltid er feilfrie. Dvs. at det en dag kanskje kommer et supermenneske som har fått all informasjonen ved en feiltagelse og vet da automatisk at dette ikke er en ekte verden. Dette er ikke et ekte liv(Se The Island for eksempel). Mennesker har flere enn 5 ekte sanser i en virkelig verden. men han/hun vil mest sansynlig bli sendt på galehus uansett. Akkurat som alle sønnene til gud på Kristus tid.

Hvor stort er universet?
Det vet ingen. Men jeg regner med at det er så enormt stort at vi aldri vil nå enden på det.

Hvor ender universet?
Trenger det ha noen ende? Vi har ikke klart å få en romsonde ut av solsystemet enda. I vår galakse er det enormt mange fler solsystemer. Og uten for der igjen er det lysår med tomrom før neste galakse. Jeg tror ikke det trenger å ha noen som helst å si for oss om vi finner det ut uansett.

Må universet ende?
Nei. Men i logikken kan ingenting være uendelig.

Hva er meningen med livet?
Hva som er menngen med livet er vanskelig å si. Ingen som har funnet noe konkret svar på det. Jeg står fremdeles med min mening om at det er hva vi gjør det til.

Hvorfor dør vi?
Fordi det er ikke meningen at vi skal kunne leve lengre. Skulle vi ikke dødd kunne det ikke kommet nye til verden heller. Det er en bærekraftig utvikling, og så fort noen blir født må noen dø.
Ser vi annerledes på det så er det jo pga at vi også er i ferd med å bli brutt ned til avfallstoffer helt fra den morgen vi er skapt. Men om sjelene våre dør. Det ordentlig vitale i hverenkelt person som sier mest om den, det vet vi ikke. Det blir det vanskelig å finne svar på også.

Hvorfor rotner kroppen?
Jeg kan komme med faktaen på den. Ganske enkelt så er det vi kaller "livetssirket prinsippet" for resirkulering i dag. Noe må dø for att andre skal få brø. Enkelt og greit. Det som faktisk får oss mennesker og andre levende oksygenpustende skapninger til å råtne er noe som heter mitokondrie. Fra tidenes morgen når gassene begynte å blandes og jordkloden bare var en kjemisk kokende suppe, ble det etterhvert et klima her på jorda. Pga få stoffer å blande seg med ble lufta på jorda inneholdende så ekstremt mye oksygen, at hvis menneskene haddel levd da måtte vi ha vært kjemper. Dette er en av grunnene til at virveldyr som kakkerlakker og tusenbein kunne være på størrelse med hester. Disse tar inn oksygen via skallet de har på kroppen, og siden det var så lite brukbar luft i "lufta" kunne disse dyrene bli gigantiske. På den samme tiden ble kjernene i levende organismers celler skapt, mitokondrien. Disse forhold seg til den mengden oksygen som fantes i lufta den gang. Ettersom millionene har gått har jorden forandret seg. Nå består lufta av en god del mer nitrogen og mye mindre oksygen enn det det gjorde før. Mitokondrienene vi har i alle cellene i kroppen vår blir derfor forgiftet hver gang vi puster inn luft. Noe vi gjør hele livet. Mitokondriene tåler ikke nitrogen i så stor grad som finnes i lufta nå. Dette bryter på cellene, og vi eldes og dør fra innsiden og ut. Insektene hadde mulighet til å leve i opptil flere hundre år, mens vi mennesker blir brutt ned i løpet av 100.

Hvor blir det av sjelen?
Godt spørsmål. Jeg tror man finner evig hvile. Eller så regner jeg med at man blir vandrende i en evig loop av sitt eget liv. Som om den personens minne og visdom skal kunne komme i bruk en eller annen gang.

Kommer vi til himmelen?
Jeg vil påstå det. I en viss forstand selvfølgelig. Jeg syns b.l.a. det høres veldig fint ut å si ting slik. Ikke at vi bare er en del av naturen og råtner i jorda, men at vi faktisk kan være noe mer. Noe som blir hyllet ved dets død.

Eller blir vi til noen andre?
Gjenskapelse er noe jeg ofte har vært for. Men det ender som regel i en svak misstro. Så jeg velger å legge bort den tankegangen. Jeg tror fremdeles vi blir skapt utifra tilfeldigheter ved hvilke partnere som ender opp sammen. Sim salla bim, og jeg er til. Jeg har fått en fantastisk mulighet foran meg, og det er bare å sette igang å nyte den?

Svar gjerne på spørsmålene du og.

Er du uenig i mine svar?
Hvorfor?

Er mine tanker helt fjernt for deg fordet om du ikke har noen formening om det selv?

5 comments :

Katrine T.J. said...

Hvorfor går tiden plutselig så underlig fort? :3

Sånn at man ikke har tid til det man vil lenger...

Nice layout forresten :D!

Catharina said...

:/ godt spørsmål..

haha x) endelig fornøyd. Men hadde aldri blitt det om jeg ikke kjente deg og kunne få hjelp x)!
takk :3

Vibeke said...

takk for kommentaranj :)

Katrine T.J. said...

:3!

VildeehXD said...

Unnskyld, her kommer sånn svar. ^^

Sv: Oi, så koselig ! : )
Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal svare, kan egentlig bare si takk, også VELKOMMEN TILBAKE. : )
Skal definitivt besøke din blogg også, tror jeg har vært innom en gang før uten å etterlate noen kommentar ?
Hehe, skal gjøre noe med det nå. ;)
Igjen: Takk !